polecon.no polecon.no

polecon.no
Title: polecon.no
Keywords:
Description: polecon.no Blogg Forum Oppgaver Prosjektet Bloggtips How-tos Konkurransemyndighetene ?delegger ?konomien – Monopoler er markedets st?rste innovasjonsfaktor av Jon January 29th, 2016 I de fleste vestli
polecon.no is ranked 12452414 in the world (amongst the 40 million domains). A low-numbered rank means that this website gets lots of visitors. This site is relatively popular among users in the united states. It gets 50% of its traffic from the united states .This site is estimated to be worth $9,458. This site has a low Pagerank(0/10). It has 1 backlinks. polecon.no has 43% seo score.

polecon.no Information

Website / Domain: polecon.no
Website IP Address: 46.30.213.158
Domain DNS Server: ns01.one.com,ns02.one.com

polecon.no Rank

Alexa Rank: 12452414
Google Page Rank: 0/10 (Google Pagerank Has Been Closed)

polecon.no Traffic & Earnings

Purchase/Sale Value: $9,458
Daily Revenue: $25
Monthly Revenue $777
Yearly Revenue: $9,458
Daily Unique Visitors 2,384
Monthly Unique Visitors: 71,520
Yearly Unique Visitors: 870,160

polecon.no WebSite Httpheader

StatusCode 200
Content-Type text/html; charset=UTF-8
Date Mon, 08 Aug 2016 11:17:53 GMT
Server Apache

polecon.no Keywords accounting

Keyword Count Percentage

polecon.no Traffic Sources Chart

polecon.no Similar Website

Domain Site Title

polecon.no Alexa Rank History Chart

polecon.no aleax

polecon.no Html To Plain Text

polecon.no Blogg Forum Oppgaver Prosjektet Bloggtips How-tos Konkurransemyndighetene ?delegger ?konomien – Monopoler er markedets st?rste innovasjonsfaktor av Jon January 29th, 2016 I de fleste vestlige markeds?konomier setter man stor lit til sine konkurransemyndigheter for ? kunne utnytte markedskreftene til det fulle. Spesielt har h?yresiden v?rt fokuserte p? en velfungerende markeds?konomi, men etterhvert er ogs? venstresiden i politikken veldig forn?yde n?r man avdekker skjevheter i markedet, ulovlig samarbeid og monopolvirksomhet. Konkurransemyndighetene kan gjennomf?re razziaer om man mistenker brudd p? lover og regler i markedet. Men, selv om man er markedstilhenger, er det ikke s?nn at man n?dvendigvis mener at man skal bryte opp monopoler. Det finnes nemlig de som mener at innovasjon er viktigere enn et perfekt balansert marked og at konkurransemyndighetenes h?ndheving f?rer til mindre innovasjon, og jeg er nok i den gruppen. Disse er veldig ofte liberterianere som mener at all inngripen av myndigheter skaper ineffektivitet. Og selv om jeg ikke er enig i at det alltid gjelder, s? mener jeg at det i mange tilfeller er ineffektivt ? gripe inn i konkurransesituasjoner. La oss ta en rask gjennomgang i hvorfor disse argumentene er interessante. Det f?rste og mest essensielle steget n?r man skal analysere en avgj?relse er ? kartlegge m?lsettingen. Det er helt forskjellige krefter som spiller inn om man ?nsker nytte p? kort sikt eller p? lang sikt. Er m?lsetningen at man p? kort sikt ?nsker ? gi forbrukere lavere priser i det eksisterende markedet eller ?nsker man ? utvikle et velfungerende deregulert marked p? lengre sikt? Dagens konkurranseregler er laget for ? ivareta det f?rste, men d?rlig utstyrt til ? takle langtidsnytte. Reglene kveler nemlig kreativ destruksjon. Det som skjer er at man bryter opp monopolene for ? sikre at konkurranseeffektene man l?rer om i mikro?konomien virker. Og ofte er det riktig, konkurranseeffektene virker… litt. Problemet er at om man nekter ICA og COOP ? sl? seg sammen, s? sikrer det ikke bare konkurransen mellom de to, det hindrer problemene monopolvirksomhet skaper, som gj?r at man f?r reell innovasjon. Alts?, forbud mot monopolvirksomhet og konsolideringsrestriksjoner, opprettholder sterke markedsakt?rer som endres i et sakte tempo. Veldig ofte tillater man sm? akt?rer tilgang til markedet p? det som virker som fornuftige premisser, basert p? de stores markedstiln?rming. Man holder prisene lave og metter markedet med akt?rer som gj?r n?yaktig det samme som markedslederen, bare marginalt mer effektivt. Alt fordi det er m?let med konkurransepolitikken. P? den andre siden, hvis man slutter ? bryte opp monopoler og ? tvinge sm? akt?rer inn i markedet, vil man i begynnelsen f? et marked som er ineffektivt og dyrt. Men, man vil ha mange misforn?yde konsumenter at det skapes muligheter for st?rre endring. Insentivene tilstede for store paradigmeskift og man vil styre markedet mot st?rre innovasjon og mindre business as usual med flere akt?rer. Historiske eksempler Vi kan se p? noen gode eksempler p? at dette ikke skaper de riktige markedseffektene. To eksempler p? monopoler som ble regulert un?dvendig var telefoni i Europa p? ?tti- og nittitallet og nettlesere i Microsoft Windows p? nitti- og 2000-tallet. To eksempler p? monopoler som falt gjennom innovasjon fremfor regulering var den franske og den amerikanske revolusjon, samt tv-tjenester i Norge. Margaret Thatcher og hennes hjelpere, privatiserte telefoni i Storbritannia p? sytti og ?ttitallet, og i l?pet av de neste tjue ?r fulgte de fleste land etter. Ved ? sette fokus p? det naturlige monopol, skape “rettferdige priser” p? telenettet, b?de mobilt og fastnett, holdt man tilbake utviklingen av alternativ. Det som etterhvert ble IP-telefoni kunne ha kommet b?de raskere og blitt bra tidligere om man konkurrerte med en gigantisk ineffektiv monopolist enn n?r man konkurrerer mot et, i f?lge konkurransemyndighetene, velfungerende marked. Man ble s? l?st i teorien om naturlig monopol at man glemte at et monopol er bare monopol s?lenge det ikke finnes konkurrenter, ikke s?lenge man styrer en spesifikk teknologi. Det andre eksemplet er at Microsoft Windows kom med Internet Explorer forh?ndsinstallert, og det mente EUs konkurransemyndigheter at var monopolvirksomhet. Microsoft misbrukte sin stilling som produsent av operativsystemet til ? presse sine produkter gjennom. EU tok Microsoft til retten og kjempet i ?revis. Da saken endelig var over var Internet Explorer langt fra den mest popul?re nettleseren og alternativer som Firefox, Opera og Chrome var enten under utvikling eller allerede p? markedet. Markedet hadde l?st det lenge f?r konkurransemyndighetene. Man hadde dermed brukt utallige millioner p? en sak som ikke ville l?st noe man ikke klarte p? egenh?nd. Det finnes flere eksempler p? at disse kreftene virker, selv n?r myndighetene ikke ?nsker ? gripe inn. Det sterkeste finnes nok i politikken. Staten har monopol p? ? ta inn skatter ved bruk av makt. N?r dette monopolet blir for ineffektivt, dukker det opp konkurrenter. To eksempler p? disse er den amerikanske og den franske revolusjon. Da kongen av England, George, og hans menn ble for gr?dige, ville ikke kolonistene lenger finne seg i et system som i deres ?yne var urettferdig og undertrykkende. De laget et alternativ som vant i det politiske markedet, USA ble til. Det samme gjaldt i Frankrike. Da borgerne ikke lenger fant seg i ? ikke ha r?d til br?d og de ikke ?nsket ? spise kake laget de et alternativ til det monarkiet som hadde regjert s? lenge. Folket tok til v?pen og rev ned monarkiet. De valgte ? bryte ned monopolet for et nytt styresett. Til forskjell fra USA s? gjorde franskmennene dette noen flere ganger, og de er ikke vanskelige med ? true med ? gj?re det igjen. Revolusjon er en reaksjon p? u?nsket monopol, og ineffektivt monopol er ofte u?nsket. Et litt mer fredelig og iallfall n?rmere eksempel i tid og geografi er kabel-tv-monopolene i Oslo. Det er ikke én akt?r som styrer hele byen, men hver enkelt akt?r har sine omr?der, sine blokker. Er man i et Get-omr?de er Canal Digital ikke tilgjengelig, og motsatt. Dette er det man p? fagspr?ket kaller naturlig monopol, fordi det ikke l?nner seg ? legge et paralellt kabel-tv-nett n?r det allerede finnes et. Men, i likhet med monopolene i telesektoren er det bare et monopol innenfor den spesifikke teknologien. Etter mange ?r med kabelmonopol kan man i dag ha bredb?nds-tv via ADSL eller fiberoptikk, man har digitale bakkesignaler som hentes inn via antenne. Dette er selvsagt i tillegg til alskens str?mmetjenester som tilbys p? nettet. Man trenger ikke bryte opp kabel-tv-monopolene fordi det ikke er reelle monopoler. Men, hadde man tvunget disse akt?rene til ? tilby bedre og billigere tjenester ville det kanskje tatt lengre tid ? f? de gode nye tjenestene. Hva betyr dette? Det er klart at mine beviser er bare anekdotiske og kanskje litt greit tilpasset argumentet mitt, og jeg har liten kvantitativ st?tte for ? si at et moderne vestlig liberalt samfunn uten konkurranseregulering vil ha st?rre vekst p? lang sikt, siden s?nne samfunn ikke egentlig finnes. Men, debatten i dag fokuseres s? ofte, som i telefoneksemplet, p? konkurranse basert p? eksisterende, og i verste fall utdatert teknologi. Hvis man derimot har et samfunn som insentiverer innovasjon vil kanskje slippe ? tenke s? mye p? reguleringen. Monopol i jernbanen oppfordrer til lastebiltransport, det er greit, den kj?per de fleste. La oss ta den litt videre. Monopol i fasttelefoni oppfordrer til IP-telefoni over andre nett og mobiltelefoni, monopol i mobiltelefoni oppfordrer til paralelle nettverk, monopol i fossile drivstoff oppfordrer til alternative drivstoff og ikke minst monopol i IT-systemer f?rer revolusjonerende og bedre alternativer som f.eks. ?pen kildekode. Mange bruker argumenter om elekstrisitet som at vi ikke kan ha monopol p? goder som er s? sterkt knyttet til store kapitalinvesteringer i nettet, men det gjelder jo bare med dagens dominerende teknologi. Desentralisert str?mproduksjon er fullt mulig med sm? innovative forbedringer av eksisterende teknologi, og med den ?kte fokus p? fornybare kilder vil monopol i elektrisitet kunne insentivere utvikling av solceller, vindkraft, gasskraft p? mindre skala og mye annen desentralisert energitilf?rsel. Et argument mot denne metoden ? se p? konkurranseregulering er at noen ganger erstattes monopol av nye monopol, men det er ikke i seg selv en d?rlig ting. Det er bare en del av hva Schumpeter kaller kreativ ?deleggelse. Gjennom innovasjon m? tidligere kjernevirksomheter legges ned og nye bygges opp. Telefax m? vike for epost, stearinlysene m? vike for lysp?rene. Det er ingen tvil om at det er bevegelse i riktig retning, selv om det kan ha store konsekvenser. Yahoo hadde nesten monopol frem til Google dukket opp og tok nesten hele markedet. P? sikt vil noen andre ta over, uten at det er noe galt i det. Dette betyr ikke at vi aldri skal regulere markeder, det betyr bare at monopoler ikke skal sl?s ned p? i seg selv. Man vil kunne bygge en mer effektiv industri over tid, til forskjell fra dagens effektivitet n?. Man vil kunne fokusere p? innovasjon og forskning, fremfor markedsandeler og rettferdige priser. Mange har klart ? f? gode markedsandeler ved ? v?re bedre enn monopolisten, eller som man sier s? fint p? engelsk “the incumbent”. Konklusjon Hele denne argumentasjonsrekken viser at dagens reguleringsregime konkurransemyndighetene opererer etter ikke lenger er relevant for de fleste markeder. Vi m? ha en diskusjonen om hva som er riktig fokus og retning for markedspolitikken i Norge. Det er klart at man m? ha institusjoner som etterforsker korrupsjon, innsidehandel og som regulerer oppf?rselen p? markedet. Man m? fremdeles la staten sette standarder innen HMS, kj?ps-, forbrukerkj?ps- og kontraktsrett. Men, ? passe p? konsolideringer i et marked som kanskje er mer effektivt uten innblanding fra ineffektive akt?rer p? sidelinjen, det er kanskje ikke statens jobb. Konkurransemyndighetenes forbannelse er nemlig at n?r de s?ker effektivitet i dag, s? ?delegger de for innovasjon, vekst og effektivitet p? lang sikt. Tags: Innovasjon, Konkurranse, Konkurransetilsynet, Politikk, Samfunns?konomi, Schumpeter Posted in Samfunnsdebatt | 2 Comments ? Har inflasjonsm?let utspilt sin rolle? av Jon January 27th, 2016 Renta som settes av Norges Bank brukes i prinsippet til ? sette prisen for banker som l?ner penger av Norges Bank. Denne styringsrenta kan da gj?re l?n billigere og dyrere for bankene som igjen kan gj?re l?n billigere og dyrere for sine kunder. Bankene er ikke p?lagt ? bringe kutt eller ?kninger videre til sine kunder, men vil ofte gj?re det p? grunn av konkurransen i l?ne- og sparemarkedet. Dersom man tror p? keynesianernes skriverier om makro?konomien vil en lavere rente f?re til ?kt aktivitet i ?konomien. Det blir f.eks. billigere ? ta opp husl?n, s? folk kan bygge dyrere hus, dyrere bil og lignende. Evt. vil mindre av ens tilgjengelige inntekt g? til ? betale l?n, og dermed kan man bruke mer p? alt annet, inkludert investeringer. Dette skaper ?konomisk vekst. I tillegg til ?konomisk vekst kan det ?kte presset i ?konomien skape ?kt inflasjon siden ettersp?rselen etter arbeidskraft og andre innsatsfaktorer g?r opp. Mange sentralbankere, inkludert de i Norges Bank, tror p? keynesiansk politikk og de bruker da inflasjonen som en enkel operasjonalisert m?l p? om renta b?r opp eller ned. Dersom inflasjonen i Norge er over det langsiktige inflasjonsm?let p? 2.5% er presset i ?konomien noe h?yt, og man b?r sette opp renta litt. Er inflasjonen i Norge derimot under 2.5% er presset for lavt og man setter ned renta. Dette er s? innarbeidet i den norske bevisstheten at man ikke lenger stiller sp?rsm?l ved hvordan dette virker. Det er likevel to problemstillinger som er viktige ? belyse. Det keynesianske argument virker bare om folk faktisk tror at politikken virker. Sentralbanken vet bare hvordan man skal sette renta om inflasjonen ikke styres utenfra. Den f?rste problemstillingen er ugrei, dersom folk tror at renteniv?et vil endre seg videre, er det ingen grunn til ? tilpasse seg den nye hverdagen. Og siden folk er risikoaverse vil de alltid la v?re ? handle om det er stor usikkerhet. Dermed vil det ikke holde ? gj?re sm? endringer i renten, man risikerer ? m?tte gj?re store endringer i renten for ? skape endret forbruksm?nster. Store endringer i renten gj?r ?konomien lite forutsigbar og skaper bare mer usikkerhet, spesielt i internasjonale befifter. Alts? m? folk tro p? politikken om den skal ha noen effekt. I tillegg vil alts? Norges Bank basere hvordan renta skal settes p? inflasjonen i Norge. Problemet er bare at mye av prisinflasjonen settes i ?konomier som er grunnleggende forskjellige fra den norske. Forbruksvarer er ofte produsert i Asia, korn er stort sett produsert i Tyskland, USA og Kasakhstan, biler og mye annet som p?virker de m?lte inflasjonstallene. De vil da kunne f? kunstig h?ye eller kunstig lave inflasjonstall og vil ikke sette renta til det niv?et som gagner den norske ?konomien mest. B?de p? nittitallet og 2000-tallet var det et problem at folk ikke trodde p? renteendringene. Markeder krasjet og folk husket h?ye renter. Sentralbanken satte ned rentene kraftig, men folk reagerte ikke. Man fortsatte ? presse ned renter og man skapte en ny normal med veldig lave renter. Man fikk en inflasjonstilpasning p? renter veldig n?rt null. Gjennom hele 2000-tallet og spesielt i tiden etter 2008 gjorde den ?kte internasjonaliseringen, hvor eksport av olje og fisk, samt ?kt l?nnsinflasjon satte l?nninger, og importerte varer satte priser fikk man en mismatch og en manglende evne til ? ha fornuftige meninger om hvor renta skulle v?re. L?st til inflasjonsm?let m?tte Norges Bank sette ned renta i en periode med sterk l?nnsvekst, noe som viste seg ? f?re til en sv?rt sterk vekst i boligprisene, de eneste prisene som er helt uavhengige av inflasjonen i utlandet. Ser man disse faktorene sammen er det tydelig at inflasjonsm?let dermed ikke lenger er en fornuftig regel for ? styre pengepolitikken i Norge. Vi m? ha en mer holistisk vurdering av ?konomien og vi m? be Norges Bank bruke sin ekspertise til ? sette renta basert p? en dypere vurdering enn dagens regelregime. Man m? ogs? i mye st?rre grad bruke pengepolitikken og finanspolitikken sammen, og la politikerne p? Stortinget ta sin del av ansvaret for den norske ?konomien. Det er en ny tid, vi trenger nye virkemidler. Tags: ?konomi, Rente, Samfunns?konomi, Vekst Posted in Samfunnsdebatt | 4 Comments ? Polecon plagierer – Om delings?konomien av Jon January 26th, 2016 Dette innlegget er l?nt uten ? sp?rre om lov av Gunn Storr? fra Trondheim. Hun har endel spennende tanker, i et litt rotete innlegg om delings?konomien. Jeg tok meg den frihet ? kopiere hennes tekst og rydde litt opp i den. Jeg har lagt til noen linker og pr?vd ? gj?re spr?ket litt klarere. Jeg er ikke n?dvendigvis enig i alt, men har pr?vd ikke ? endre noen av meningene i innlegget. Jeg h?per dette tas som den hyllest til originalen jeg mener det er. Originalen er her: http://gunnstorro.blogg.no/1453731344_25012016.html I Norge er delings?konomien i startfasen. Bare siden jeg begynte ? blogge i september 2015 da jeg hadde mine f?rste blogginnlegg til n? i 2016 har delings?konomien f?tt et vesentlig st?rre fokus hos LO og NHO. Regjeringen og Stortinget skal utarbeide nye lover og regler for den nye ?konomien. Hvordan skal markedet behandles? Hvem skal tildeles lisenser, l?yver og konsesjoner og hvordan skal dette gj?res. Ikke minst er det viktige sp?rsm?l rundt forsikring og ansvar for disse nye tjenestene. S?fremt saken kommer til stortingsbehandling de neste to ?rene, har vi et Stortingsflertall med uttalt markedsliberalistisk standpunkt. Disse vil ?nske mest mulig frie markedskrefter og minst mulig regulering. Kanskje hadde den skotske ?konomen Adam Smith (1723-1790) sagt om dagens situasjon: ?Finnes det et marked for de nye tjenestene, vil forbrukeren leie produktet?. Adam Smith var den f?rste til ? beskrive de frie markedskreftene, og til ? forklare hvorfor disse b?r st?ttes. De f?rste som omfavner det nye i samfunnet er early adopters i den andre enden har vi skeptikerne. Early adopters har s?kalt first mover advantage. De vil kunne benytte seg av introduksjonstilbud, ofte lavere priser og ikke minst spenningen ved ? bruke nye tjenester. Skeptikerne vil ha fordel av en gjennomtestet tjeneste, mindre risiko for feil og ha mulighet til ? velge de beste tjenestene fremfor ? m?tte pr?ve alt for ? finne de bra. Def. Delings?konomien: Privatpersoner som selger tjenester eller leier ut tjenester ved hjelp av nettsider/sosiale media/mobilapp. Dette gir reduserte transaksjonskostnader. Tjenesten kan v?re alt fra tid, kunnskap, seng eller en drill (Wikipedia/ Gunn) Utfra denne definisjonene gir The Guardian (20 mai 2015) en god oversikt hva delings?konomi er: Konsumenter som deler med andre konsumenter, ikke leie eller leasing av varer fra et firma til konsumenter. Konsumenter som gir hverandre midlertidig tilgang til et gode. Det handler ikke om ? overf?re eiendomsretten til noen. Bedre utnyttelse av fysiske eiendeler, ikke som at konsumenter yter tjenester til hverandre. De st?rste og mest kjente tjenestene i dag er Uber og Airbnb. Men, utfra denne definisjonen er ikke Uber et selskap i delings?konomien, men en ?tappekrans?konomi?, skriver professor Tor W. Andreassen. Norge har i den siste tiden tatt i bruk teknologi som gir mulighet for oppstart av nye bedrifter i delings?konomien. De mest kjente norske akt?rene i dag er nok Nabobil og Leieting. Hos Nabobil tegner man en kollektiv forsikring ved utleie av bil hos If Skadeforsikring, en ordning som l?ser en av de store utfordringene i delings?konomien. Leieting har ikke noe tilsvarende i dag. Her er noen eksempler p? norske tjenester: Nabobil: Formidler bilutleie fra privatpersoner Leieting: Utleie av motorsag, drill etc Hytteutleie: Formidling av hytter fra privatpersoner Velg Bedre: Knytter sammen sosiale entrepren?rer og n?ringsliv gjennom handel og b?rekraftige varer Graphiq Design Collective: Tjeneste for ? knytte designere til oppdragsgiverer Lydelig: Markedsplass for usignerte musikkartister, der artistene blant annet kan bookes til spillejobber Weclean: Formidler hjemmerenholdstjenester gjennom app Champ: Tjeneste som lar brukerer finne treningspartnere og komme i kontakt med personlig trenere Vpark: Formidler utleie av parkeringsplasser mellom individer og selskaper Jobber: Delingstjenester for lokale sm?jobber Jobbr: Delingstjenester for lokale sm?jobber Wace: Markedsplass for utleie av forskjellige varer og produkter Framvekst av ny teknologi vil gi oss en enklere hverdag, lettere tilgang til tjenester og et st?rre mangfold i utvalg av tjenester! Men, det er mange lokale regelverk disse tjenestene m? forholde seg til. For eksempel har myndighetene i Nederland valgt en l?sning hvor de har satt ett tak p? 60 overnattingsd?gn i ?ret. I tillegg skal alle turister skal betale samme skatt som man m? p? hotell, men Airbnb vil ikke dele sine overnattingsdata med myndighetene. S? det har vist seg ? bli vanskelig. Da gjenst?r det bare ? se hvordan Stortinget og Regjeringen ?nsker ? tilrettelegge for den nye ?konomien. For ? ivareta sikkerhet for forbrukere, burde det v?re gode reguleringer. Men hvordan skal l?yver, lisenser, konsesjoner og forsikring organiseres? Og ikke minst, hvordan skal myndighetene beskatte den nye ?konomien? Dette er viktige sp?rsm?l man m? samarbeide med bransjen for ? finne ut. Kilder: Dagens N?ringsliv Professor i tjenesteinnovasjon – NHH – Tor W. Andreassen EU – The Collaborative Economy – Impact and Potential of Collaborative Internet and Additive Manufacturing Tags: Delings?konomi, Plagiat, Politikk Posted in Samfunnsdebatt | 1 Comment ? Den kooperative frilanser – et business case av Jon January 25th, 2016 LOs st?rste problem med Uber og andre akt?rer i delings?konomien, eller l?sarbeiderne som LO kaller dem, er at man g?r fra ? v?re tradisjonelt ansatt til ? v?re selvstendig n?ringsdrivende. N? sitter det tusenvis av fotografer, journalister, musikere, taxisj?f?rer, lastebilsj?f?rer og andre frilansere og titter p? hverandre og forst?r ikke helt problemet. Det ? v?re frilanser er nemlig ikke noe nytt. Frilansere har eksistert i lange tider. Hvordan skal disse ha de rettighetene som myndighetene gir tradisjonelt ansatte? Jeg har et forslag, start et kooperativ. Dersom denne l?sningen allerede finnes, er det veldig bra, men om det ikke gj?r, her er min skisse p? hvordan dette kooperativet ser ut. Jeg vil kj?re Uber-bil. Jeg melder meg inn i frilanserkooperativet, betaler en medlemskontigent/kj?per en medlemsandel. Der kj?per jeg som frilanser en pensjonsforsikring, jeg f?r alle rettigheter og skatteplikter en ansatt i et hvilket som helst annet firma vil ha. Jeg m? betale normal inntektsskatt, men kan ogs? f? sykepenger om jeg skulle bli langtidssyk. Jeg vil gjennom den felles sykeforsikringsordningen kunne ta normale sykedager og heve normal sykel?nn, jeg vil ha tilgang til advokat, skatter?dgiver og annen hjelp om det skulle trenges. Det vil v?re en fagforening for de som ikke har arbeidsgiver. Mine rettigheter vil v?re knyttet til arbeidsprosent, som jeg vil kunne regulere som jeg fritt ?nsker det, akkurat som det er for andre ansatte. For frilanssj?f?rer vil kooperativet fremforhandle bilforsikring og for frilansh?ndverkere vil man kunne m?tes for ? danne midlertidige prosjektteam. Det viktige er at man kan beholde den trygge norske velferdsstaten i den fremtidige ?konomien. Det vil v?re i alles interesse at vi ikke gir slipp p? det samfunnet vi har brukt lang tid p? ? bygge opp bare fordi appene kommer. Tags: Delings?konomi, Frilans, Uber Posted in Samfunnsdebatt | 5 Comments ? Taxin?ringen har helt rett – lenge leve Uber av Jon January 22nd, 2016 Alle yrkessj?f?rer m? ha l?yve, taksameter m? v?re i bilen for ? kunne dokumentere kj?ring. S? enkelt er det, og alle er enige i det. Problemet er bare at definisjonene i dagens lovverk er utdaterte. Det tradisjonelle taxil?yvet krever kjentmannspr?ve og mye annet, det er begrenset antall av l?yver tilgjengelige og det skaper d?rlige og dyre ordninger. Kjentmannspr?ver erstattes av GPS og ved ? tilpasse deltidskj?ring vil man kunne skape sj?f?rer som legger litt opp? annen arbeidsinntekt, arbeidsledighetsst?nad og annet. I tillegg er definisjonen av taksameter ikke tilpasset at man i dag kan ha dette taksameteret som en app p? mobiltelefonen. Alle turer registreres med rute og pris, samt vil man ha dokumentert turen p? egen epost/mobiltelefon. Det er alltid kvittering, alltid sporbarhet. Vi m? la reguleringen styrkes, gi alle taxier, uber-sj?f?rer og mange andre mulighet til ? kj?re, og utvikle seg videre med tiden. Tags: AirBnB, Delings?konomi, N?ringsliv, Politikk, Uber Posted in Samfunnsdebatt | 6 Comments ? Gj?r d?ren h?y, gj?r porten vid – Robotene kommer for ? gi oss mer fritid av Jon January 11th, 2016 Marte Gerhardsen skriver i Aftenposten at robotene kommer for fullt inn i arbeidslivet og at det m? reguleres slik at vi ikke f?r ?kt ledighet. Det er en forutsigbar og forst?elig politisk arbeiderpartireaksjon p? trusler mot arbeidsstokken. Saken er bare at om dette gj?res riktig vil det ikke v?re en trussel, men bare et gode. For det f?rste har robotene allerede kommet. Det er automatikk i sveising, trykking, scanning og mye annet som allerede har erstattet ansatte. I tillegg vil vi ha automatikk som kan rapportere regnskapstall, gj?re rettsoppslag og mye annet. Men dette er igjen ikke noe som er nytt, det er bare bredden som er ny, og det handler mer om resten av ?konomien enn om kunstig intelligens. Den store forandringen som skjer er at mer og mer data og metadata er digitalt tilgjengelig. Lovdata har alle lover og alle dommer man trenger, google books og andre tjenester har et enormt utvalg av skrevne tekster. N? man fyller ut timekortet p? jobb er det digitalt, n?r man betaler med kort digitaliseres handlevanene. Dette handler om at sluttbrukeren, enkeltkonsumenten n? er mer fortrolig med elektronikken. I tillegg er folk villige til ? gj?re mer selv. Nettbank fungerer fordi folk ikke forventer at noen andre skal fylle ut ens giro. Jeg bor for tiden i England og g?r nesten aldri til en betjent kasse p? supermarkedet, selvbetjeningen er raskere og bedre. N?r én ansatt kan overv?ke 12 kasser er det klart det l?nner seg, og bedre service blir det ogs?. Hver enkelt av oss blir dermed mer produktive. Det kan vi l?se som amerikanerne, med mer penger til eierne. Vi kan l?se det som tyskerne, med h?yere l?nninger eller vi kan l?se det som svenskene, med kortere arbeidsdager. I stedet for ? ?ke arbeidsledigheten kan vi alts? korte ned arbeidstiden. Med ?kt produktivitet er det enkelt ? rettferdiggj?re sekstimersdagen. Hvis en relativt billig l?sning kan gj?re jobben min to timer enklere kan jeg enten gj?re mer eller jeg kan gj?re det samme p? to timer mindre. Men det er ikke noe privat?konomien vil klare p? egenh?nd. Her m? LO, NHO og myndigheter jobbe sammen og komme til et godt kompromiss. P? NHO-konferansen som foreg?r n? er det mange som sp?r videre nedgang i ?konomien, og det er n? vi virkelig har muligheten til ? endre ting. Ved ? gj?re de store endringene i nedgangstider vil vi v?re bedre rustet til oppgangstidene. La oss innf?re sekstimersdagen n?, s? kan vi drive den norske ?konomien fremover i ?rene som kommer. Robotene m? komme og de m? komme fort, s?nn at vi f?r tatt et par timer ekstra i marka p? kvelden. Posted in Samfunnsdebatt | 7 Comments ? N? kommer Uber og tar deg – NHO bommer om delings?konomien av Jon January 7th, 2016 I Dagens N?ringsliv i julen sa NHO at de ikke helt vet hvordan de skal behandle delings?konomien representert av AirBnB og Uber. NHO viser dermed mer enn noen gang at deres rolle er g?tt ut p? dato. NHO tar feil p? to omr?der, f?rst og fremst er ikke delings?konomi noe nytt, og deretter er ikke delings?konomi noe de skal bry seg om i det hele tatt. Delings?konomien er som sagt ikke ny. Om noe er det den eldste ?konomien vi har. I tillegg, ved ? kalle det delings?konomi tillegger man det en slags nyvinning fra internettalderen. Men hva er egentlig delings?konomi? Det er at man tilbyr bruk av sine egne ting til andre mot betaling. Er dette forskjellig fra n?r bonden kommer hjem til deg med traktor for ? fikse hagen din? Eller n?r en taxisj?f?r kj?rer deg i sin egen bil? Jeg har mange ganger bodd p? B&B som bare var noens hjem de hadde lagt til noen soverom i her i England. Den eneste forskjellen fra den “vanlige” ?konomien er at kapitaleieren er s? mye mye mindre. S? hva skal da NHO bry seg med denne for? De skal ikke det. NHOs viktigste rolle er som arbeidsgiverrepresentant i de store sentraliserte tarifforhandlingene. Dette er ikke den eneste rollen de har tatt p? seg, men det er den viktigste og st?rste. N?r NHO Reiseliv vil “gj?re noe med” Uber og AirBnB, s? er ikke det forskjellig fra om NHO Handel og Kontor skulle “gj?re noe med” loppemarked. De skal ikke finkjemme Finn.no eller Ebay for ? se hvem som selger hva. Eller sjekke Etsy for hjemmelagede skjerf. Det er p? tide at man ser at det den norske ?konomien trenger er klar og rettferdig regulering. Det er ingen forskjell p? ? kj?re for Oslo Taxi og ? kj?re for Uber, men en av dem er lov og den andre er ikke. Ved ? fjerne taxil?yvet, og bedre regulere persontransport uavhengig av kjentmannspr?ve vil man ?ke konkurransen og dermed kvaliteten p? transport i Norge. Ved ? regulere all utleie av hjem hensiktsmessig og enkelt, vil det ikke v?re noe problem ? ha hotell ogs?. Skatt m? selvsagt betales, men det er da ikke noe nytt. Og bare ved ? samarbeide med de nye formidlerne vil myndighetene klare ? utnytte de nye mulighetene til ?konomisk vekst. NHO m? innse at de er en fordums institusjon som m? fornye b?de politikk, fremgangsm?te og forst?else av ?konomien for ? bidra positivt i ?rene fremover. Tags: AirBnB, NHO, ?konomi, Uber Posted in Samfunnsdebatt | 7 Comments ? Postmann Pat – et forsvar for en stakkars offentlig tjenestemann av Jon November 23rd, 2015 Aftenspostens Henning Carr Ekroll har forst?tt journalistikkens rolle. I det jeg bare kan anta er sm? velfortjente pauser fra terrorisme, krig, flyktininger og politikk har han skrevet noen humoristiske stykker, f?rst om Brannman Sam og s? om Postmann Pat. “Fem punkter ved Postmann Pats virksomhet som burde granskes av myndighetene” (Aftenposten) Han beskriver Pat som i beste fall en lite effektiv postmann, og i verste fall direkte farlig for samfunnet rundt seg. Han ser p? Pat gjennom de kritiske brillene en god journalist skal se p? samfunnet, men ikke alt holder helt m?l. Det er ikke at Aftenpostens gravejournalistikk ikke er kritisk nok, men i dette stykket er det viktig ? p?peke noen formildende omstendigheter. F?rst og fremst, det bedrifts?konomiske aspektet i artikkelen er noe overdrevet. Pat er ansatt av Royal Mail for ? levere post og pakker i Yorkshire-dalene. Dette er et tynt befolket omr?de av England som gj?r at enhver postomdeling vil v?re lite l?nnsom, om ikke direkte ul?nnsom. Det er i tillegg et omr?de hvor det er langt fra enkelt ? rekruttere det mest effektive og jobbsultne personellet til en antatt lavtbetalende og kjedelig jobb. I tillegg til bedrifts?konomien sies det at spesialpakkeservicen til Pat ikke kan v?re spesielt effektiv, da han tilsynelatende er eneste mann som kj?rer og leverer pakker. Selv om vi bare f?r se Pat alene p? pakkesentralen er det ikke gitt at han er eneste utkj?ringsansatte. Vi f?r ogs? bare se Ben som spedisjonsansvarlig, da det helt ?penbart jobber en st?rre stab p? omdelingssentralen. Det kan v?re b?de personvernhensyn, HMS-policy og en effektivt oppdelt timeplan som gj?r at de andre post- og pakkeomdelerne ikke er til stede samtidig som Pat. Ikke alle er komfortable med det niv?et kameraene f?lger livet til innbyggerne i Greendale med n?r Pat er rundt dem. Ogs?, med Pats veldokumenterte kj?referdigheter, Ville du v?rt i det lageret n?r Pat kj?rer trucken rundt? Et annet element er at det tilsynelatende er mye unnasluntring, eller “shirking” som foreg?r i hverdagen til en postomdeler. Pat bruker riktignok tiden sin p? mye annet enn direkte p? post- og pakkelevering, men i en tid hvor postomdeling i Storbritannia er b?de delprivatisert og konkurranseutsatt vil det v?re viktig for Royal Mail ? ha et godt forhold til kundene sine, slik at disse skaper et politisk insentiv til ? holde p? den offentlige postomdelingen. Jeg synes det er viktig med fokus p? offentlig forbruk, selv om det kan virke som Ekroll tror dette er privat virksomhet, men nok en gang sl?r pressen alts? ned p? en enkel offentlig tjenestemann som i lys av privatiseringstrusler og nedleggingsfare pr?ver s? godt han kan ? gi dalfolket i Yorkshire sin kobling til omverdenen, bomgiring eller ikke. Tags: Barne-tv, Humor, Politikk, Post Posted in Humor | 6 Comments ? Nybyggerlandet Norge – god innvandringspolitikk av Jon November 18th, 2015 I en av verdenshistoriens st?rste migrasjoner tok USA p? 1800- og deler av 1900-tallet imot millioner av mennesker fra Europa. De som kom ble tildelt en liten bit land og kunne dyrke denne som de ville. Det var f? st?tteordninger, noe som sikret at de som kom kunne bidra. De som ikke lykkes returnerte en erfaring rikere og kanskje med en slant i lommen. Det er p? tide vi gj?r det samme. Bygdenorge trenger en innspr?ytning av friske gener og mange rundt om i verden trenger ? komme seg bort.Det h?res for meg ut som en glimrende match. Ideen er ganske enkel. Staten, gjennom stat, kommune og fylke eier ca 1/5 av alt fastlandsareal. I tillegg vil man gjennom oppkj?p kunne kj?pe en stor videre andel av bygdenorge. Jeg har i tillegg flere ganger argumentert mot odelsordningen, som vil sikre ytterligere omsetning av eiendommer. Deretter tar vi disse eiendommene, deler dem opp i fornuftige st?rrelse for landbruk eller annen n?ring, avhengig av hvor de holder til, og gir dem bort til de som vil ha dem. Folk kan alts? f? gratis eiendommer om de oppfyller visse krav: De m? bo p? denne eiendommen. De m? ikke eie noen annen fast eiendom i Norge eller i utlandet ved overtakelsestidspunktet. De m? ikke motta annen st?tte enn eiendommen fra staten. De m? bo p? den i 10 ?r f?r den kan selges, men verdi?kningen teller ikke som inntekt n?r den selges etter 10 ?r (gjerne med noen unntak som ? skulle flytte innenfor samme region etc.). Disse kravene vil sikre at folk, uavhengig om de er norske eller utenlandske, vil kunne komme til den norske bygda og revitalisere n?ringen der. Det spiller i prinsippet ingen rolle hvor de kommer fra, men de m? ha mulighet til ? drive hvilken som helst n?ring p? eiendommen sin, inkludert boligutleie, landbruk etc. Ved ? skape nybyggerkultur i bygdenorge vil vi skape et push i bygdenorge som er s?rt trengt i et land hvis hovedn?ring er veldig tett knyttet til oljeprisen. Tags: innvandring, innvandringspolitikk, Politikk Posted in Samfunnsdebatt | 6 Comments ? Market failure og m?ledilla – H?yresidens skitne hemmelighet av Jon November 17th, 2015 Det foreg?r en debatt i skole, helsevesen og barnehage om hvorfor alt skal m?les. Osloskolen, styrt opp til veldig nylig av et h?yredominert byr?d, har i ?revis brukt uendelig mye tid p? ? skulle m?le alle slags l?ringseffekter. Alt skal m?les, og helst publiseres. Dette skyldes tre ting, to man sier h?yt og en de pr?ver ? holde hemmelig. N? er H?yre i regjering og skal m?le sykehus, barnehager og skoler i hele landet. Fagforeninger reiser seg i uenighet, men siden ingen helt har f?tt med seg hva som faktisk skjer, s? sl?s det ikke tilbake med de riktige virkemidlene. H?yre kan dermed sl?ss p? sin hjemmebane, og vinner sakte men sikkert. F?rst sier man det handler om valg. Foreldre, elever og pasienter vil v?re bedre rustet til ? velge hvilken skole som er best, hvilket sykehus man vil til eller hvilken barnehage man vil sette barna sine i om man har informasjonen tilgjengelig. Det er selvf?lgelig sant, om det man m?ler er relevant. Problemet er at det er forferdelig vanskelig ? m?le de riktige tingene. Og m?ler man feil ting, som man ofte gj?r, s? vil man ikke bare f? feil resultater, men ofte feil insentiver. I Osloskolen har man allerede sett oppslag om elever som ?ver til kartleggingspr?vene, de som skal kartlegge hvordan resten av undervisningen st?r til. Dersom man ?ver spesifikt til disse pr?vene vil resten av undervisningen lide og man vil ikke l?re det man skal, bare det som er lett ? m?le. Det andre man sier er at ved ? m?le s? kan man styre bedre. Dette er igjen selvf?lgelig sant, om man kan m?le noe man kan endre gjennom bedre styring. Dersom en klasse gj?r det d?rlig i matematikk kan man ansette en ny mattel?rer, og dersom for mange pasienter f?r infeksjon kan nekte leger ? g? med slips, men vil det alltid hjelpe? M?lingene gj?r det lettere ? flytte avgj?relser h?yere opp i hierarkiet. Politikerne kan bestemme at Akersnes skole trenger bedre mattel?rere fordi elevene gj?r det s? d?rlig i matte, eller at Bj?rnehiet barnehage m? ha flere f?rskolel?rere fordi barna ikke prater nok norsk, uten noen gang ? ha v?rt p? skolen eller i barnehagen, bare fordi bedre tall i m?lingene ser fint ut i valgkampen. Man tenker ikke over at ? desentralisere avgj?relser, ? la overleger, rektorer og barnehagebestyrere ta avgj?relsene selv ofte fungerer mye bedre. Det er likevel noe fristende over disse to argumentene. B?de p? h?yre- og venstresiden ?nsker man at b?de foreldre og politikere skal ha verkt?y til ? gi barna den beste skolen og barnehagen, og pasientene den beste helsetjenesten. “Hvor galt kan det v?re?” Problemet er at de lyver til deg. Ingen av de to over er hovedgrunnen til all m?lingen. Hovedgrunnen er privatisering med statlig st?tte. Det er forferdelig vanskelig ? drive tradisjonelt offentlige tjenester i det private markedet. Det er nettopp derfor de er offentlige tjenester. P? engelsk snakker man om “Market Failure”, markedet feiler fordi ? ha reell konkurranse krever informasjon p? begge sider av transaksjonen. Og det er her m?lingene kommer inn. Ved ? utvikle et m?lingssystem som fungerer for skole, helse og barnehage kan politikerne veldig enkelt ta inn private akt?rer som ?nsker ? tjene penger. Hvis jeg skal kj?pe en sjokolade jeg ikke har pr?vd f?r kan jeg lese p? pakken hva den inneholder, og jeg har jo spist Freia Melkesjokolade f?r, s? jeg har noe ? sammenligne med. Dersom det er en Stratos er den ganske lik annen sjokolade jeg har spist f?r og jeg vet jeg vil sannsynligvis like den, men dersom det er en Troika, s? er den veldig forskjellig fra de jeg har hatt f?r. Jeg vet ikke p? forh?nd hvor god den er. Den eneste m?ten ? finne det ut p? er ? kj?pe den og pr?ve den. Den koste 25 kroner og det er en liten investering for ? finne ut om jeg liker den. Men hva om jeg skal kj?pe all sjokoladen jeg skal spise i resten av mitt liv, eller enda mer, hva om jeg skal kj?pe all sjokoladen mitt barn skal spise i resten av sitt liv p? en gang? Barnet har aldri spist sjokolade f?r og vet ikke hvilken det vil like. Og det b?r iallfall ikke v?re noen statlig st?tte som g?r til mitt sjokoladeforbruk, selv om det sannsynligvis er gjennom landbrukssubsidier. ? skulle velge skole eller barnehage er enda vanskeligere. Man vet ikke den relle effekten f?r mange ?r senere og selv med alle slags m?linger s? vet man ikke om resultatene har noen effekt f?r man ser p? elevene som voksne. Markedet for skole og barnehage blir alts? veldig mye mer komplisert enn det for sjokolade. I tillegg, dersom sjokoladeprodusenten tjener masse penger p? at jeg kj?pte sjokoladen, s? er det greit. Sjokoladen har en pris, og om den er for h?y kj?pe jeg ikke sjokolen. Verdien sjokoladen gir meg er enkel ? stadfeste. Verdien av undervisning er umulig ? stadfeste. Hvordan skal jeg vite om mitt barn f?r undervisning verdt en viss sum i en barnehage over enn annen? Det eneste jeg vet er at barnehagen drives med et m?l om at barna skal ha det best mulig innenfor de statlige rammebetingelsene. Dette gjelder derimot ikke om det er privat barnehage. Da skal ogs? eierne tjene penger. De skal ha noe igjen for investeringen sin. Hvis jeg setter mine ti millioner i banken f?r jeg en god rente, kj?per jeg bolig f?r jeg solid verdistigning, s? skal jeg investere i en skole, et sykehus eller en barnehage m? jeg i det minste f? igjen like mye som banken eller bolig. Westerdalselevene s? ut til ? bli tatt helt p? senga da investorene der hentet ut utbytte, men det er nok mest fordi de underviser i kreative fag og ikke ?konomi. Dette er ikke bare naturlig, men en gitt f?lge av privat business i skolesystemet. Det vil alts? v?re helt naturlig, som vist gang p? gang, at man reduserer summen brukt p? undervisning og pasienter for ? hente ut profitt fra disse institusjonene. Om disse f?r statlig st?tte eller ikke som inntekt er likegyldig for meg som investor. Men H?yre viser da til stadighet til gode eksempler i utlandet, sier du. Ja, dette er fordi mange private akt?rer i barnehage-, skole- og helsesektoren i utlandet ofte ikke er private akt?rer i den tradisjonelle meningen. Mange skoler, som BI, er private i meningen “ikke-statlig” men er non-profit-institusjoner, ofte organisert som stiftelser. De eier alts? seg selv, og har ikke noen eiere som skal ha masse profitt. Disse vil alts? unng? profittm?let og dermed ikke lide under den samme markedsproblematikken som det rene private markedet. Dette er igjen noe som h?yresiden ikke sier s? h?yt, fordi m?let er private investeringer og privat inntjening, som stiftelsene da per definisjon ikke gj?r. Det er alts? viktig ? forst? at m?lingene handler om mer enn ? f? gode l?rere og leger, det handler om mer enn norsktalende barn i barnehagene. Det handler om ? lage et system som er grunnleggende privat?konomisk, men det h?res ikke s? bra ut, s? det snakker de ikke om. De sniker inn et system som vil gj?re bred innf?ring av profittskoler og profittsykehuser innenfor statlige rammer og med statlig st?tte enkelt. Les mer: VG: H?yre-topp vil ha profittskoler Manifest: Privatskoleprofit?rene http://www.manifesttidsskrift.no/privatskoleprofitorene-3/ Jan Arild Snoen: Nei til profitt i skolen er nei til mange profesjonelle akt?rer Kristin Clemet, Civita: Profitt, prinsipper og pragmatikk Nye Meninger: Vi lytter til fagfolk Tags: helse, Politikk, Samfunns?konomi, Sykehus, Utdanning, Utdanningspolitikk Posted in Samfunnsdebatt, Samfunns?konomi | 16 Comments ? Flyktningekrisen kan gj?re Norge bedre – en maslowsk guide til mottak og integrering av Jon November 13th, 2015 Flyktningekrisen kan gj?re Norge til et bedre samfunn, men som Marius Dolsheim i Civita skriver, s? er det ikke lett. Str?mmen av flyktninger bringer mange, Tyskland har sagt de vil ta 800 000, vi har sagt vi vil ta 8000. Det fokuseres i media og blant politikerne p? at vi m? strupe str?mmen, at vi m? registrere og at vi m? fakke de kriminelle, terroristene og hva annet som m?tte skjule seg i mengden. Dette er selvsagt helt feil fokus. Vi st?r ikke bare foran en utfordring, men en god mulighet til ? v?re det liberale samfunnet som vi tross alt mener vi er. Det f?rste vi m? s?rge for er at de som kommer har dekket de mest grunnleggende behov. I f?lge Maslows kjente pyramidemodell er dette de rene fysiologiske behov. Mat drikke, kl?r og et sted ? sove. Dette er ikke gratis, men det er enkelt. Standarden som forventes vil v?re den samme som Forsvaret stiller med for sine inntak. Man kan bruke milit?rleire, teltbyer og mange andre l?sninger. Det kan forekomme klager blant asyls?kerne, og i en krisesituasjon vil det dessverre v?re en f?lge, men man vil enkelt kunne ta inn de som kommer. De neste to stegene i Maslows modell er trygghetsbehov og sosiale behov. Her vil flyktningene selv m?tte ta en st?rre del av ansvaret. Det m? v?re statens oppgave ? s?rge for at alle har D-nummer og arbeidstillatelse s? snart som mulig, helst f?r noen vurdering av flyktningestatus er klart. Man m? deretter s?rge for at de har mulighet for bankkonto, telefoni (gjerne kontantkort) med internettoppkobling, og spr?koppl?ring. Mange av flyktningene kommer fra etablerte liv lik eller tiln?rmet vestlig standard, mange vil ha mulighet til ? overf?re penger, mange har smarttelefoner og snakker engelsk. Flyktningene vil n? mulighet til deltakelse i den norske markeds?konomien. Man kan gjerne betale de tidlige flyktningene for ? sette opp systemer for de senere. De som er kvalifiserte helsepersonell vil kunne bidra med helsesjekker og annet medisinsk arbeide, og de som plukker opp spr?ket raskt vil kunne v?re tolker for de nyankomne. Ved ? m?te folk i samme situasjon vil man skape trygghet og tilh?righet. S? langt har det v?rt endel arbeid, men det hat v?rt enkelt. Neste steg er ? begynne arbeidet med ? integrere, hvorav f?rste steg er skolegang. Etter grunnleggende spr?kundervisning vil man kunne tilby grunnskoleubdervisning til alle som trenge det. Syria er et land med relativt god grunnutdanning, s? en videref?ring av dette vil v?re forholdsvis enkelt. Om noen skulle komme fra andre land vil dette tas h?nd om ved at all undervisning foreg?r med arabiske tall og latinske bokstaver. De som ikke allerede kan, vil l?re. Innen relativt kort tid vil den norske gründer?konomien plukke opp flere og flere de som bor i flyktningekollektivene. Til tross for enkelte fagforeningers ubehag vil disse menneskene representere billig arbeidskraft, mange med et ?nske om ? tjene penger for ? forbedre sine og sine slektningers liv. Dette vil gi flyktningene anerkjennelsen og selvrespekten som kjennetegner det fjerde steget i pyramiden. Det femte steget handler om selvrealisering, noe enhver ut- eller innvandrer i et samfunn vil kunne gj?re n?r de andre stegene er p? plass. Man deltar i det sivile samfunn, i trossamfunn og i dagliglivet, og i innvandringsperspektivet kjennetegnes dette ofte med den p?f?lgende generasjon. Rom ble ikke bygget p? en dag heter det, og full integrering tar gjerne et par generasjoner. Fordi det handler ikke om at de som kommer m? tilpasse seg oss som allerede er her, men tilpasningen g?r begge veier. Vi spiser mer kebab og har dagens halal i universitetskantina, men de som kommer lever et ?konomisk og politisk friere liv enn mange andre steder. Ingen sier dette vil v?re problemfritt. Vi kan ikke ta imot alle som ?nsker det uten at det blir noen gnisninger. Det vil b?de v?re kulturforskjeller og lediggang som f?rer til problemer underveis, Men s? lenge vi er klare p? saksgangen, og har et forutsigbart system vil det v?re enkelt for en flyktning ? velge ? bli eller dra videre om de skulle ?nske det. Det vil v?re enklere for administratorer og sikkerhetspersonell ? h?ndheve et klart og enkelt reglement som supplementerer politiets h?ndheving av norsk lovgiving. Det er likevel viktig ? huske, som Doksheim sier, de kommer hit fordi de tror v?rt samfunn representerer noe bedre enn det de kommer fra, og det er et godt utgangspunkt. Det er da ingen prinsipiell forskjell p? om man er flyktning fra krig, flyktning fra sult eller bare ?nsker et bedre liv. Denne situasjonen er ingen paretoforbedring, vi som allerede bor her vil m?tte godta at v?rt samfunn og v?r rikdom deles p? flere. Men det er viktig i dette at det norske samfunnet tar imot flyktningene med v?re liberale verdier stemplet p? v?re bryst. Dersom vi systematisk kan ta imot dem og s?rge for rask integrasjon, vil vi skape et bedre samfunn for veldig veldig mange, uten ? ?delegge det for oss selv. Tags: Flyktningekrisen, innvandring, innvandringspolitikk, Lykkejegere, Migrasjon, Norge, Politikk, Syria Posted in Samfunnsdebatt | 10 Comments ? De gr?nne har g?tt i konsumfella av Jon September 8th, 2015 Et av partiene som virkelig har fosset frem i Norge er Mij?partiet de gr?nne. Med en ikke-sosialistisk, liberal og sterkt milj?fokusert politikk har de klart ? sette dagsorden i sv?rt stor grad i forkant av valget. De andre partiene har m?ttet diskutere sakene De gr?nne fronter. Men, De fr?nne selv har ikke tjent s? mye p? disse sakene som de kunne ha gjort, og ?rsaken til det er ganske enkel. N?r de er flinke p? selve milj?siden best?r partiet i hovedsak av uerfarne politikere og de har en grunnleggende idealisme som ofte overskygger pragmatismen som fanger den jevne velger. Den st?rste saken deres, som er den aller enkleste ? angripe, er deres tanke om lavere forbruk. De gr?nne sier at om man skal klare ? redde milj?et for de som kommer etter oss, m? vi forbruke mindre enn i dag. Da kan enhver representant enkelt si at “De Gr?nne vil at du skal f? det verre enn du har det i dag. At du skal d?rligere enn den eksisterende velferden.” Og de andre partiene har rett, det er nettopp det det betyr. Problemet er bare at det er ikke sant. Vi m? ikke forbruke mindre, vi m? ikke redusere nytten, velferden, gleden v?r for ? redde milj?et. Vi m? bare endre konsumet v?rt til et mer effektivt og milj?vennlig konsum. Dette h?res kanskje for godt ut til ? v?re sant, men det er det ikke. Og du gj?r det allerede i dag. La oss ta et eksempel. Jeg konsumerer mer film i dag enn for 10 ?r siden, men jeg har ikke kj?pt en DVD p? mange ?r. Jeg har alts? mye h?yere nytte enn p? mange ?r, uten ? bruke petroleumsbaserte plastprodukter. Samme gjelder for transport. Bussen jeg tar er hybridbuss, t-banen er elektrisk, n?r jeg l?ner mine foreldres biler er de enten el eller hybrid. ? g? fra bil til sykkel er kraftig reduksjon i nytte, men ? g? fra bensinbil til elbil er ikke. Ikke ? utbygge E18 inn til Oslo er i beste fall ikke ? forst? utfordringene i Oslo, og i verste fall ? ?delegge for en ordentlig milj?satsing. Skal vi ha en milj?satsing som virkelig gj?r en forskjell, m? vi ikke pr?ve ? begrense folks forbruk, men insentivere til forbruk som er mindre milj?fiendtlig. Lag mer vei, men begrens det til hybridbuss og elbil. Kun tillat elkj?ret?yer innenfor Ring 2, eller aller helst Ring 3 i Oslo, det inkluderer lastebiler, busser og taxier. Avgiftsdifrensier fysiske og digitale produkter. Full moms p? b?ker, null moms p? eb?ker f.eks. Samme med aviser, musikk, film etc. Innf?r en h?y, forutsigbar milj?avgift som man kan innovere seg ut av ved ? lage milj?vennlige produkter. Det holder ikke ? subsidere milj?tiltak, man m? ogs? straffe milj?fiendtlig oppf?rsel. Ikke forvent at folk vil konsumere mindre, kj?re De gr?nne. La oss heller lage et samfunn der det ? konsumere mer faktisk redder planeten v?r. Tags: Milj?, Milj?bevegelsen, Milj?partiet de gr?nne, Politikk, Valg Posted in Samfunnsdebatt | 20 Comments ? Hernes m? vernes – Reform 94 og #yrkesfag av Jon September 3rd, 2015 Det foreg?r en debatt rundt utdanning som er b?de misforst?tt og farlig. FrP har aldri blitt beskyldt for ? vise for mye innsikt i sakene de fronter, og Sylvi Listhaug f?lger partilinja tett n?r hun ?nsker ? kvitte seg med grunnpillarene i Reform 94. ” “Bedrifter og n?ringsliv m? f? mulighet til ? ta over oppl?ringen, og erstatte teorifag med yrkesfag og ha et yrkesrettet l?p som rettes inn mot fag- eller svennebrevet. De som ikke skal studere videre, trenger ikke all teorien. Det viktigste for dem er fagbrev og at de behersker yrket sitt.” Ja, Listhaug, fordi det er ikke s? viktig for skolen ? gj?re elevene til hele, tenkende mennesker. Det Listhaug og hennes meningsfeller ser ut til ? fokusere mye p? er at det er h?yt frafall p? VGS, n?r det de burde fokusere p? er hvordan vi skaper den mest effektive arbeidsstyrken. Vi m?, som Avdelingsleder Ellen M?ller ved Teknikk og industriell produksjon ved Etterstad vgs sier, s?rge for at de med fagbrev har god forst?else av norsk, engelsk og matematikk. Vi m? s?rge for at de forst?r samfunnet rundt seg, forst?r n?r politikerne lover i b?tter og spann uten ? kunne holde det og ikke minst kan delta i samfunnet ved ? ha forst?else for litteratur, vitenskap og hva som gj?r at det er fint ? beholde regnskogen. Morten Hansen er journalist og skriver i FriFagbevegelse om sin far som er dyslektiker og som da han vokste opp p? 30- og 40-tallet hoppet av utdannelse etter folkeskolen. Hansens far har gjort det bra likevel. Det er en historie vi h?rer s? mye. Men det kan da vitterlig ikke v?re riktig ? la de hopper av sette standarden. Vi kan ikke basere arbeidsstokken i et av verdens mest h?yteknologiske samfunn p? at en 16-?ring ikke vil lese Hamsuns Sult eller fordi han synes matteleksa er vanskelig. Skal vi fortsette ? v?re det samfunnet som vi er i dag er vi helt avhengige av snekkere som er bedre utdannede enn snekkerne i Spania og Hellas, vi m? ha mekanikere som faktisk forst?r hva en eksplosjonsmotor er fordi det er ikke lenger bare en motor. Jeg tror ikke Hansen har sett under panseret p? en bil de siste 20 ?r. Vi trenger murere som forst?r kjemien i sementen, fordi da unng?r vi ? ha to personer til ? gj?re jobben én person kunne gjort. Det er nemlig det som er effektivitet. N?r én murer kan ta 500 kroner i timen, i stedet for to som 300 kroner hver, s? er det effektivitets?kning som gagner alle parter. At fagbevegelsen ikke har det som fremste flaggsak er for meg helt uforst?elig. Og skulle man ?nske ? ta h?yere utdanning etterhvert legger Reform 94 godt opp til ? kunne gj?re det med sv?rt enkle grep. Det er frafall, det er ingen tvil om det, og det skal det ogs? v?re. Det er mange jobber i samfunnet som ikke dekkes av fagbrevene. Men skal vi v?re et samfunn som setter velferd for alle h?yest, s? kan vi ikke ha som m?l ? gj?re fagutdannelsene mindre helhetlige, mindre teoretiske, mindre dekkende for god samfunnsforst?else. Det vil bare tjene de som ?nsker en stor kunnskapsl?s masse de kan love gull og gr?nne skoger uten noen gang ? levere. Gudmund Hernes mente at alle skulle ha mulighet til videre utdanning, men Reform 94 er s? mye mer enn det. Reform 94 er selve grunnlaget til et effektivt samfunn. Den er grunnlaget for et samfunn som ikke bare spytter ut arbeidere, men som utdanner selve spydspissen av fagarbeidere i verden. Tags: FrP, Politikk, Reform94, Utdanning, Utdanningspolitikk, Yrkesfag Posted in Samfunnsdebatt | 4 Comments ? Det gode FrP – Elitepartiet i partiet av Jon August 17th, 2015 Jeg har tidligere skrevet om FrP. Det er et yndet emne for mange, mest fordi de er s? morsomme. Per Sandberg, Jan Arild Ellingsen og Christian Tybring-Gjedde er gjengen som vi i akademikerkretser ler av. Gjengen vi som akademikere ser ned p?, rister p? hodet og sier at “hadde folk bare utdannet seg, s? ville de aldri stemt p? FrP.” De g?r ikke an ? debattere med, fordi ikke bare har de andre meninger, men forutsetningene for deres meninger er s? langt ute i skogen at det ikke g?r an ? forholde seg til. Men det er ikke s?nn at dette gjelder hele FrP. Fordi det finnes et parti i partiet. En gjeng som er mye mer akademiske og som man kan forst? at folk stemmer p?. Og aldri har det v?rt klarere enn da FrP skulle forme Regjering. Da FrP skulle forme regjering sammen med H?yre ble det veldig tydelig at det er stor forskjell p? hvem som er tydelige karakterer i valgkamp og i opposisjon, og hvem som er spiselige for Regjeringsarbeid. Siv Jensen m?tte selvsagt med, ikke bare fordi hun er leder, men fordi hun spiller balansen mellom kjernen og de flinke i partiet veldig godt. Med seg fikk hun noen av de flinkeste i partiet, Ketil Solvik-Olsen (samfunns?konom), Anders Anundsen (Jurist), Sylvi Listhaug (L?rer, med praktikanterfaring fra US House of Rep’s), Tord Lien (Hovedfag historie), med tillegg fra Solveig Horne som erfaren regional, nasjonal og internasjonal politiker og knytning til kjernen med Robert Eriksson, en annen erfaren regional og nasjonal politiker. Da disse gikk inn i regjeringen fikk de f?re politikk. Ikke den politikken enkelte av oss forventet, men god liberalistisk politikk. Det handler om privatisering, effektivitet, skatteletter og kompetansestyring. Det handler om private akt?rer i offentlig finansierte tjenester og mer vei for penga. Og mens Per Sandberg st?r p? sidelinja og sutrer jobber Horne for ?kt kompetanse i Barnevernet, Solvik-Olsen bygger vei som aldri f?r, godt hjulpet av Statssekret?r B?rd Hoksrud. Ting g?r bedre enn noen hadde forestilt seg. Det er ikke et spor av maktarroganse, her skal vi s?rge for at om vi ikke f?r v?re s? lenge, s? skal iallfall den politikken som er v?re hjerter n?r gjennomf?res. Ikke alle er enige med politikken, deriblant meg, men det er iallfall en helhetlig, solid politikk som lett kan settes i den vanligvis amerikanske b?sen “small government conservative” eller “libertarian” med en norsk vri. S? hvorfor forblir denne elitegruppen i partiet som best?r av s? mange flere Ellingsener og Sandberger enn Listhauger? Vel, for ? oppsummere det i ett ord, stemmer. Alene ville de ikke bare v?rt p? marginen, men de ville bare v?rt nok et fors?k p? f? et DLF p? beina igjen. Det er ikke rom for dem i det norske politiske spekteret p? egenh?nd. Og det vet denne gruppen. Fordi mens hverdagen i regjering g?r p? skinner, s? er med ett hverdagen tilbake, det er valgkamp igjen. Plutselig er det ikke den lille eliten i partiet som skal gj?re jobben sin lenger, man m? aktivere kjernen. Man m? s?rge for at de som ikke forst?r hvorfor offentlig privat samarbeid har gode og d?rlige sider, men i hovedsak er en litt kompleks m?te ? privatisere tradisjonelt offentlig ansvar og dermed m? vurderes individuelt fra sak til sak, kommer seg til valgurnene og stemmer p? sine lokale Per Sandberger. Da m? man skremme med Ap og SV, man m? skremme med h?ye skatter, bompenger og ikke minst innvandring. Man trekker da de samme flinkisene foran kamera for ? forsvare en politikk som ikke st?r i tr?d med den politikken som f?res av Regjeringen. I Syria-saken m? alts? statsr?dene forsvare en valgkamp som g?r direkte mot sin egen regjering. Da f?r man svar som “Sp?rsm?l om partiets valgkampmateriell m? du rette til Frps partiorganisasjon” fra Solveig Horne eller Solvik-Olsens “Det er Arbeiderpartiet som plutselig har blitt veldig liberale og som har gjort dette til et valgkamptema. Hvis Giske misliker at flyktninge- og innvandringspolitikken blir diskutert burde de hatt en klar linje og ikke hoppe rundt slik de n? gj?r.Det er Arbeiderpartiet som plutselig har blitt veldig liberale og som har gjort dette til et valgkamptema. Hvis Giske misliker at flyktninge- og innvandringspolitikken blir diskutert burde de hatt en klar linje og ikke hoppe rundt slik de n? gj?r.“ Og de andre partiene gleder seg. Fordi de vet at det er her de sikrer sin egen base. Og vi kan bare h?pe at de etter kommunevalget g?r tilbake til sine regjeringskontorer og fortsetter politikken sin uten ? ha gjort ubotelig skade p? troverdigheten til Regjeringen. FrP m? i all overskuelig fremtid fortsette denne linedansen. For ? forbli relevante m? de holde p? kjernen, og for ? forbli spiselige for sin regjeringspartner og f? gjennomf?rt sin politikk m? de ha en elite p? toppen. Folk som kommer ut av FpU med Ayn Rand-lektyren i orden, som har g?tt p? Civita-akademiet, har mastergrader i samfunns?konomi, juss, finans og mer, styrker elitegruppen i partiet. Folk som tidligere FpU-leder Ove Vanebo (jurist), Statssekret?rene Cecilie Brein-Karlsen (?konom), Vidar Brein-Karlsen (jurist), Hanne Maren Bl?fjelldal (samfunnsviter), Kristian Dahlberg Hauge (Sivilingeni?r) og flere gir h?p for at ogs? en fremtidig FrP-regjering vil v?re mer Ketil Solvik-Olsen enn Per Sandberg. Tags: FrP, innvandringspolitikk, Politikere, Politikk, Valg Posted in Samfunnsdebatt | 13 Comments ? Insentiver og eksternaliteter – Om fiendtlig arkitektur og umennesklig politikk av Jon July 31st, 2015 En av debattene som raser p? nettet om dagen er om fiendtlig arkitektur. Man lager benker man ikke kan sove p?, vinduskarmer man ikke kan sitte i og rekkverk man ikke kan skate p?. Dette er det noen som ikke liker. “Man m? lage et inkluderende bybilde” sies det. Problemet er bare at i denne debatten er det endel problemer. De problemene er faktisk s? store at man kunne unng?tt hele debatten om man bare hadde satt seg ned og tenkt p? dem p? forh?nd. Til min store glede kan l?sningen her v?re en enkel gjennomgang av ?konomiske basisprinsipper som insentiver og eksternaliteter. Insentiver Et insentiv er i f?lge engelsk Wikipedia “something that motivates an individual to perform an action.” Og hva er det som motiverer designing og bygging av fiendtlig arkitektur? Det er funksjonalitet. Man har en funksjon som skal l?ses, og da m? man l?se /den/ funksjonen. La oss ta eksemplene busskurbenk og vindu. En busskurbenk har en veldig klar oppgave. Den skal sikre at man kan sitte p? den n?r man venter p? bussen. Et vindu har en enda klarere oppgave, det skal gi utsikt ut og lys inn. Relativt greie funksjoner. Men, de l?ser ogs? andre funksjoner, funskjoner man ikke n?dvendigvis tenkte p? da man laget vinduet eller benken. Dette er s?kalte eksternaliteter. Eksternaliteter Hvis det er noe som p?virker andre gjennom din bruk av et gode, benken eller vinduet, som de ikke hadde noen p?virkning p?, s? er det en konsumeksternalitet. Hvis jeg legger meg og sover p? benken vil det p?virke din evne til ? sitte p? den, hvis jeg setter meg i vinduskarmen vil det skygge for b?de utsikt og lys. Da vil den konkurrerende bruken hindre hovedfunksjonen. Det er noe man selvf?lgelig ikke ?nsker. Ved ? lage benken enkel ? sitte p?, men vanskelig ? ligge p?, gj?r man den mer rettet mot den ?nskede funksjonaliteten. Det kan enten v?re ved ? gj?re den smal og buet eller ved ? sette opp armlener mellom enkeltseter. I vinduet kan man gj?re vinduskarmen ubehagelig ? sitte p?, enten ved ? gj?re den smal eller ved ? sette opp sm? pigger i karmen. Begge deler vil gj?re at man ikke sitter foran vinduet. Hva s?? Dette er alts? ingen debatt som er verdt ? ha. Man bygger p? den m?ten man mener best oppfyller funksjonen man ?nsker, og begrenser det som hindrer den funksjonen. Hva er s? problemet? Vel, vi har en ?kende grad av mennesker uten fast bopel, eller hjeml?se. Disse ?nsker ? sove hevet opp fra bakken under taket til et busskur eller sitte i en vinduskarm som gjerne er varmere enn bare ? sitte p? bakken. Men, deres konsum av disse godene tar bort den ?nskede funksjonen, s? derfor gj?r man som beskrevet over. Noen politikere mener da at dette gj?r samfunnet kaldt. At denne fiendtlige arkitekturen sender et signal til v?re svakeste at de ikke er ?nsket. Det er selvsagt vr?vl. Det at man m? bo p? gata har for lenge siden sendt et signal at man er u?nsket. ? fjerne et hinder for ? sove p? en benk endrer ikke det faktum at vi som samfunn synes det er helt kurant ? la mennesker sove ute. ? diskutere arkitekturen er veldig mye enklere og tryggere enn ? diskutere hva vi skal gj?re med de som ikke har noe sted ? v?re, spesielt siden det er s? i vinden ? v?re mot de som kommer fra andre land uten sted ? bo. Skal vi ha en debatt om et mennesklig og ?pent samfunn s? m? vi ta imot de som bor p? gata med en seng og tak. Fortsetter vi ? diskutere hvor god benken er ? sove p? har vi som samfunn mistet menneskligheten totalt. Tags: Arkitektur, Benk, Politikk Posted in Samfunnsdebatt | 8 Comments ? ? Older Entries Search for: Facebook Facebook Abonner p? denne bloggen med epost Skriv inn epostadressen din for ? f? nye innlegg sendt p? epost. Email Address Kategorier Bokanmeldelse (10) Energi (4) Forbrukertest (3) Humor (7) Idrett (1) Internett (20) Oppgaver (13) Samfunnsdebatt (226) Samfunns?konomi (34) Skole & Utdanning (13) Uncategorized (2) Login Username Password Remember Me Innhold Bloggtips Skrive bokanmeldelser med OpenBook-tillegg How-tos Hvordan skrive en bra kvantitiv oppgave Prosjektet Skribenter Cecilie Brein (6) Dag Vanberg (7) Erik Kimmestad (3) Jon Lien (244) Kristian Landsg?rd (1) Lars (1) Livsrom (10) Nils Tyssebotn (1) Roar Wold (4) Siste kommentarer Lorelei Wong on Konkurransemyndighetene ?delegger ?konomien – Monopoler er markedets st?rste innovasjonsfaktor Jon_Lien_ on Konkurransemyndighetene ?delegger ?konomien – Monopoler er markedets st?rste innovasjonsfaktor Jon_Lien_ on Har inflasjonsm?let utspilt sin rolle? ThAOSteen on Har inflasjonsm?let utspilt sin rolle? Jon_Lien_ on Har inflasjonsm?let utspilt sin rolle? Services Tags AFP BI Bok Dagsavisen Demokrati EU Facebook Finanskrisen Forskning FrP Helsepolitikk H?yre innvandring innvandringspolitikk Insentiver Internett Jobb Konkurranse Landbruk Markedet Media Milj? Musikkbransjen NRK Omfordeling Oppgave Oslo Political Economy politiet Politikk Regjeringen Samfunns?konomi Senterpartiet Skatt Skole Spillteori Stortinget twitter USA Utdanning Utdanningspolitikk Utenriks Valg Vekst ?konomi Akademiske blogger Kristians notisblogg Lars Raaum Blogger arachne.no Blaatt.com EconLog – Library of Economics and Liberty Hobbykokken.no LADG nufsaid. Revolusjon?rt roteloft sjelsord.com Hall of Shame Bjarne H?kon Hanssens blogg Erna Solbergs blogg Organisasjoner Civita minerva Partier Arbeiderpartiet FrP H?yre KrF R?dt Senterpartiet SV Venstre Politikere Audun Lysbakken B?rd Vegar Solhjell Bent H?ies blogg Gunn Karin Gjul Heikki Holm?s Helga Pedersens blogg Inga Marte Thorkildsen Mali Steiro Tronsmoen Peter S. Gitmark Stig Ove Voll Politiske blogger Grenser for Politikk Kapitalismus Rostrum Norwegium Runar M?land snever Snorre Valen Tromp Yngves bl? box twitter Arbeiderpartiet Helga Pedersen Jonathan Ross NRKbeta raudt SenterpartiNytt SVparti Ungdomspartier AUF FpU R?d Ungdom Senterungdommen Sosialistisk Ungdom Unge H?yre polecon.no is proudly powered by WordPress Entries (RSS) and Comments (RSS).

polecon.no Whois

% Kopibeskyttet, se http://www.norid.no/domenenavnbaser/whois/kopirett.html
% Rights restricted by copyright. See http://www.norid.no/domenenavnbaser/whois/kopirett.en.html
Domain Information
NORID Handle...............: POL1499D-NORID
Domain Name................: polecon.no
Domain Holder Handle.......: NCJH2O-NORID
Registrar Handle...........: REG812-NORID
Legal-c Handle.............: JL2568P-NORID
Tech-c Handle..............: HM1278P-NORID
Name Server Handle.........: NSON12H-NORID
Name Server Handle.........: NSON8H-NORID
DNSSEC.....................: Signed
DS Key Tag   1...........: 40394
Algorithm   1...........: 8
Digest Type  1...........: 2
Digest     1...........: 074f9421afed9b160ad089dccc4af7058206e16d25f8724d3f3114f5051955b6
Additional information:
Created:     2007-01-22
Last updated:  2016-01-22
NORID Handle...............: NCJH2O-NORID
Type.......................: organization
Name.......................: NINJA CONSULTING Jon Hassel Lien
Id Type....................: organization_number
Id Number..................: 987575727
Registrar Handle...........: REG812-NORID
Post Address...............: Sandakerveien 67c
Postal Code................: NO-0477
Postal Area................: Oslo
Country....................: NO
Mobile Phone Number........: +47.99609327
Email Address..............: lien7@hotmail.com
Additional information:
Created:     2010-10-01
Last updated:  2010-10-0